Den 11.desember fikk jeg en telefon jeg aldri kommer til å glemme..
Avva'en min var død. Veldig brått, uten forvarsel. Helt frisk var han da han gikk hjemmefra for å jobbe på fiskeoppdretten.
Alle i familien så frem til desember, samle familien, være sammen. Vi kunne ikke reise til Harøya i jula, men momo og avva skulle komme i nyttårshelga. Da skulle vi være sammen og kose oss. Men etter denne beskjeden ble alt snudd på hodet. Jeg satt en kveld alene her i Bergen sammen med Sanna. Den verste kvelden i mitt liv, det kan jeg trygt si. Så mange tanker, og alt var bare tomt og trist.
Den 12.desember reiste vi hjem. Mamma og de henta oss i Molde. Den følelsen av at livet ditt aldri kommer til å bli det samme var så overveldende at jeg ikke har ord.
Vi var sammen, momo, tanter, onkler, søskenbarn, søsken, foreldre.. Det var så godt å få være sammen med de, få snakke ut om alt.
Begravelsen var så fin, og kirken var fylt av blomster og folk.
Det er den første personen som virkelig har stått meg nærme som jeg har mistet. Det føles fortsatt tomt. Og det er snart 2 mnd siden. Det at jeg aldri fikk sagt adjø, er vondt. Men på den annen side, så har vi to aldri kranglet, vi har aldri vært sinte på hverandre. Han visste også hvor glad jeg var i han, og han visste at han har betydd masse for meg, at han var som en ekstra pappa hele livet mitt.
Det er så rart å ha så mange motstridende følelser. I begynnelsen var alt bare svart og trist. Jeg kunne ikke skjønne at jeg skulle kunne le eller være glad igjen.
Nå så deles hjertet i to deler; den som savner så grenseløst en klem fra verdens beste avva, og den delen som har så utrolig mange gode minner som jeg aldri kommer til å glemme. For vi har vært så heldig som har fått hatt han i livet vårt.
Avva.. Jeg håper du ikke hadde det vondt.
Jeg kunne ønske jeg kunne få sagt alt jeg ville til deg før du dro, men sånn ble det ikke. Det er så rart å tenke på at jeg aldri får treffe deg igjen.. At den gangen vi sa hadet etter turen til Spania, var den siste gangen jeg så deg..
Jeg har så masse å takke deg for.
Takk for at du tok så godt vare på meg, og viste at du brydde deg.
Takk for din ubetingede støtte du viste når jeg gikk gjennom rettsaken og alt det førte med seg.
Takk for at du har vært der helt fra starten. Du og momo har vært så delaktig i oppveksten min, og det var alltid til dere jeg og Simen løp hvis vi var uenig med mamma og pappa.
Takk for at du alltid har vært der med en hjelpende hånd når vi har trengt det.
Takk for at du har vært et så fint forbilde. Du har lært meg så masse viktig; Du tok vare på de du var glad i, du elsket å samle familie, -de var det viktigste for deg, du viste alltid at du var glad i momo og alle oss andre, du var alltid så generøs med både tid og alt annet, du hadde så masse omsorg, empati og plenty med klemmer som du delte.
Jeg savner deg. Men takk for den tiden vi fikk ha deg her. Jeg er så utrolig glad i deg. Og alt du har lært meg, skal jeg alltid ha med meg sammen med alle de gode minnene jeg har..
