Musikk!

Jeg har alltid vært over gjennomsnittet glad i musikk. Jeg var den eneste som virkelig rocka på første rad i barnekoret. Mamma har også fortalt at jeg var på gospel-konsert i kirka som 3-åring. Jeg sto i benken og var helt i ekstase over energien og sangen..

Når jeg ble større begynte jeg på blokkfløyte. Vi var 5 stk i timene, og jeg likte IKKE blokkfløyte. Jeg og den eneste gutten i gruppa fant ut at å stappe rosiner opp i blokkfløyta var veldig effektivt. Det falt derimot ikke i god jord hos læreren, som leverte "vitnemål" til mamma om at jeg ikke var musikalsk i det hele tatt. Jeg var håpløs. Det var rosin-kompisen min også.
Vel, det er bare oss to som fortsatt driver med musikk ;)

Jeg drømte om å begynne på kornett da jeg skulle inn i Harøy Skulekorps.
Jeg fikk ikke det, -jeg fikk utdelt et horn. Jeg var helt knust, og ville ikke begynne i det hele tatt. Men mamma og dirigenten min fikk overtalt meg. Han trodde at dette var instrumentet for meg.
Vel, jeg angrer vel ikke på at jeg begynte akkurat..
Noen er utstyrt med en musikalk famile. Jeg har en tonedøv mor, og en far som kaller alt for tuba eller trompet..
Men mamma som var veldig entusiastisk, og hadde en kort karriære på blokkfløyte (dog uten rosiner, så ho hadde faktisk lært noe..). Så ho satt og øvde med meg; jeg på et dårlig yamaha-horn og ho på blokkfløyte. Sikkert innmari vakkert.

Etter hvert så begynte jeg å like hornet. Selv om det var mest etterslag det gikk i i skulekorpset.. Så jeg begynte i Harøy Musikklag. Som 13-åring ble jeg sendt på NM for første gang. Skummelt, og utrolig gøy. Selv om jeg da satt alene på hotellet lørdagen med TV og snop.. Det er andre boller nå ja.
Samme året fikk jeg spille horn-trio med harøy Musikklag. "Hey Jude". Og vi vant solistpris på Tomra/Ørskog! :D DET var stort!!

Som 15-åring flytta jeg til Molde for å gå musikklinja. Det var en åpenbaring for meg. Fra Harøya, der jeg var den eneste nerden, så var jeg plutelig en av alle i klassen! Spilte i Molde Brass Band, og stortrivdes virkelig!
Så var det Manger Folkehøgskule, Manger Musikklag, Kleppe Musikklag, Laksevåg Musikkforening og nå Tertnes Brass. Pluss en haug med vikaroppdrag.
Det er gøy, men nå er jeg klar for å komme nærmere hjem og spille med Molde igjen :)

Som dere sikkert skjønner, så betyr musikk mye for meg ja.
Jeg må ha musikk når jeg går ute, eller kjører buss. iPoden er min beste venn. Når jeg gjør lekser så må jeg ha musikk for å konsentrere meg. Jeg sovner gjerne til musikk, og nesten hele dagen står radioen på eller en CD.
Avhengig!! Men jeg hører aldri på korpsmusikk *flau*


Det jeg hører på iPoden nå er:

Janis Joplin
Aretha Franklin
"Come what May" fra Moulin Rouge
Filmmusikk fra "Så som i himmelen"
Billy Joel
Coldplay
Susanne Sundfør
Silje Nergaard
Elvira Nikolasen
Lisa Nilsson
Keane
Travis
Belle and Sebastian

Kjære Sanna

Du er det beste som har hendt meg. Tusen takk for at du er den du er. Du betyr hele verden for meg, og når jeg ser deg inn i øynene så betyr alle bekymringene ingenting..

Elsker deg, jenta mi.. Takk for at du valgte å komme til meg og lot meg bli mamman din.

Legger ved et fint, lite dikt jeg fikk fra damene mine i klubben for et par år siden..

"Tenkte du aldri kjære mor, den gang du ble gravid.
Da ble vi lenket sammen og du følte det ble liv.
I alle drømmer om meg, hvor du planla alt så vel,
da du merket at jeg sparket, da du la deg hver en kveld.

Tenkte du aldri, kjære mor, at kanskje jeg la planer og...
At jeg valgte helt på egenhånd, en mor å stole på.
En mor som luktet søtt og hadde silkemyke hender.
En hjelpsom, kjærlig skapning som kjærlighet meg sender.

Tenkte du aldri, da du planla å få meg.
At jeg lette blandt mange og til slutt så fant jeg deg.
Og da jeg lå i dine armer, og du kikket ned på meg,
da var jeg kjempe lykkelig fordi
jeg valgte deg.."

Jeg elsker å være mamman din :)

Love of my life

Jah, det er 2 kjærligheter i livet mitt.. Sanna selvfølgelig, og så hooornet mitt :D
Kjøpte først Yamaha-horn for konfirmasjonspengene, men da jeg begynte i Manger og skulle på folkehøyskolen, så ville jeg ha Besson.
Det ble dette her.. Og jeg elsker det! Jeg skal aldri bytte det ut, ikke for alle triggere og fancy ting i hele verden som kommer på de nye York og Prestige-horna. Mitt er bare det beste, og det har til og med fått navn! Blåsrun. Det ble døpt da jeg gikk på Manger fhs. :)

Var på en York-stand i helga, og da sa de at nesten alle hornistene i Norge bare vil ha sølv-horn. merkelig! Syns klangen er helt annerledes i lakk. Mye mykere og større..

Legger ved noen bilder av herligheten, og så får der bare nyte det :D
Det er inkludert strips og litt riper og sånn. Men det hører med ;) Skulle hatt rosa strips!!

Grenland med Molde Brass Band

Ja, på søndag kom jeg igjen fra en utrolig morsom tur!
Grenland Iternasjonal Brass Festival. Alle som kjenner meg vet at brassband står høyt i kurs hos meg, og da spesielt Molde Brass Band ;)

Reiste til Molde onsdag, og øvde onsdag og torsdags kveld. Torsdag i elleve-tida kjørte vi nedover. Eller bortover? hehe. Anywaaaay..
Bussturen var en lang affære, med vondter både her og der, støl i nakke og rygg.. Men vi kom da fram :)

Vi hornister blir så og si aldri nevnt i dommerkommentarene.. Det syns jeg er ganske så urettferdig! Derfor fant vi ut at denne gangen skulle vi hvertfall bli hørt! Vel, vi ble vel det.. Jeg og solohornisten ga virkelig alt. :P
Kirkekonserten fredag var en opplevelse for meg hvertfall. Det var bra spilt, og alle virka fornøyde. Unntatt dommerne da.. pyttsann, detaljer ;)
Baren på hotellet var stengt, så det var mange som gikk på en pub i nærheten i uniform. De fikk en del blikk ja :)

Lørdag var det pliktnummer først. Det gikk en viss plass, og alle ble litt deppa. Men det gikk fort over da.. Så spilte vi litt light-musikk på torget, til stor jubel for MBBerne som ikke spilte, og for et nederlandsk korps som virkelig likte musikken. Spesielt "Death or Glory" :D Det var faktisk gøy!
Så var det selvvalgt program. Syns det gikk greit jeg, noe smårusk, men ikke noen store tabber. Vi ga alt, for med de korpsene vi hadde hørt før på dagen hørte vi ikke horna en gang! Det som er det fineste instrumentet og alt..!

Kvelden kom, og når man har 40 minutter på å drikke en vinflaske så er det jo dømt til å gå en vei for jenter som nesten ikke har vært ute siden NM.. Man blir lettere bedugget. Og når man da kommer på festen, og drar med seg solohornisten, som forøvrig også er singel på shottefest bak et hjørne, så står stemningen i taket :D Latter, titting på nederlendere, sladring og enda mer latter. Og når man får dommerkommentarene og det står "KANSKJE litt OTT i horn før J? :)" så kan det ikke bli bedre! OTT betyr Over The Top, og det var på en forte- eller fortissimo-plass. Det er bra kommentar for noen som ALDRI blir nevnt fordi man ikke hører de! Også står det smilefjes bak, så vi var fornøyde :D
Og så stod det visst "beautiful horns" en annen plass. Men av en eller annen grunn så hang vi oss opp i at det var OTT, og det var faktisk Naaasty OTT! :D haha, tror det er lenge siden jeg har ledd så mye på en kveld, Elin!!


Jeg var ganske happy med at jeg bare skulle sitte på med bussen til gardermoen da jeg kom hjem.. Tok fly derfra til Bergen. Det var deilig ja:)
Nå bare gleder jeg meg til neste år, og spille litt naaasty igjen med MBB :)

Njabulo

Den 14.april hadde Njabulo spilt en konsert. Han skulle hjem til familien sin; en kjæreste og en liten datter. Han kom aldri frem. Han havnet i en bilulykke og døde. I dag, 22.april blir han gravlagt i Sør-Afrika.
Det er så trist..
Tenk at det er en av de fra folkehøyskolen vi aldri kommer til å få se igjen.
Jeg har ikke sett han siden vi sluttet på folkehøyskolen, men jeg har allikavel tenkt sånn at en eller annen gang får vi treffe han og Riian ogjen. Det får vi desverre ikke. De som har truffet ham, har sagt at han var så lykkelig. Det er godt å høre, men desto mer urettferdig er det at han ikke fikk leve mer.

Han var en høy fyr med veldig mørk stemme som elsket musikk. Han var vel ikke overbegeistret over det norske været, men tror han trivdes det året han var her. :) Han var litt mystisk, men hadde alltid smilet på lur. En god gutt var han..

Tankene mine går til familien og vennene hans som sitter igjen med sorgen, spesielt kjæresten og datteren som må gå gjennom livet uten pappaen og kjæresten sin.
Tenner lys for deg i kveld, Njabulo.. Hvil i fred.

Tillot meg å låne et bilde som Lisbeth tok på avslutningsdagen på Manger.
Riian, Christian F og Njabulo.

Sentimentale tider..

Ja, det er det. En epoke nærmer seg slutten.
Selv om jeg har sett dette komme en stund, så gikk det opp for meg at nå skjer det snart. Nå skal vi bryte opp fra Bergen..

Jeg flytta hit til Manger utenfor Bergen i 2001. Skulle være på folkehøyskole ett år; bare slappe av og spille masse. Drømmen var å bli musikklærer.
På folkehøyskolen traff jeg utrolig masse flotte folk. Mange av disse kommer til å være vennene mine resten av livet :)
Året gikk og jeg traff han som jeg senere fikk Sanna med.
Vi ble boende i Bergen, og jeg stortrivdes. Jobbet litt, prøvde meg på lærerhøyskolen, men dette var ikke tingen for meg. Jeg brukte fritiden til å spille i korps og å være med gode venner.

i 2004 så fikk jeg verdens beste gave. En liten jente. Sanna er virkelig det beste som har hendt meg. selv om det tok slutt mellom pappan og meg, så ble vi fortsatt i Bergen. Det har vært en turbulent tid etter det, men jeg har nå bodd her.
Nå skal vi altså flytte herfra vi også. Bergen har blitt som et hjem for meg. Jeg er en brøkdel bergenser inni hjertet mitt, og det overrasker meg at jeg faktisk heier litt på Brann. Det bekymrer meg litt til og med :P
Her før helgen så var jeg på Bryggen og spiste is med min lille skatt. Da kjente jeg det første stikket i hjertet. Dette her kommer jeg til å savne..
Etter det har det gått opp for meg at våren har kommet, og det er ikke lenge til vi skal pakke tingene våre og flytte nærmere hjem.
Det er mange ting jeg gleder meg til:
-Komme nærmere familie, reise hjem i helgene
-Begynne på skole, endelig vet jeg hva jeg vil!
-Se Sanna få nye venner.
-Få oss et koselig sted å bo
-Se mer til mine gamle venner
-Bli kjent med nye folk
-Spille med Molde igjen :D
-Få en ny start, borte fra byen jeg langt i fra bare har gode minner fra..

Men så er det jammen noen ting som får meg til å bli blank i øynene også..:
-Vennene mine som jeg får se skjeldnere
-Jentekveldene til meg og Cilia
-Spise is på Bryggen den første vårdagen
-Leiligheten vi bor i. Vi har det så koselig..
-Treffene med jentene som er født samme mnd som Sanna og mammane deres..
-Tertnes
-Barnehagen
-Treffene med de fra folkehøyskolen


Men jeg kjenner på meg at tiden er inne, og jeg er klar. Men lettrørt som jeg er så blir det ikke en lett tid som går oss i møte..:)
Jo, jeg gleder meg til å starte på nytt :D Kunne ønske jeg visste hva som ventet oss :)

Innbrudd

Ja, det er det jeg har hatt. Innbrudd i privatlivet mitt. Noen har vært inne på min mail, lest alt de har hatt interesse av, og kommet seg inn på facebook-kontoen min. Der har de lest alle mine private meldinger til venner og kjente.
Til og med stjålet min identitet og skrevet meldinger "fra meg". Jeg syns det er helt forferdelig. Jeg føler det som at noen har brutt seg inn i livet mitt og prøvd å ødelegge masse.
Nå er politiet varslet, og jeg håper den som har gjort det blir tatt. Jeg skal hvertfall gjøre alt min makt for at det skal skje. Jeg er ikke en person som blir sinna, men jeg blir innmari skuffa og lei meg.

Hvis det er noen av dere som har fått en melding/mail fra meg som er i en tone som ikke er vanlig for meg, så vær så snill og si ifra. :)

Klem Lene

Verdens heldigste..

Vet du at jeg er verdens heldigste?
Jeg er faktisk det.. Jeg var nettopp inne og så på det lille, lyse hodet som ligger på puta si nå. Ho er helt uten bekymringer i denne verden, ho bare er her.
Og så får jeg lov til å være mamman hennes..

Selvfølgelig blir det diskusjoner, litt trass er inne i bildet og man er jo sliten av og til. Men det betyr så lite når man får lov til å være sammen så masse som vi gjør. Og jeg har verdens snilleste 3-åring tror jeg.
bare i går så sa ho til meg:

"Du e skjønn, mamma!"
"Du e verdens fineste!"
"Ei elska deg!"
"Ei e gla i deg"

Ho er så omtenksom at jeg blir helt overvelda. Ho bruker ikke disse fine ordene til egen vinning heller, det er for å glede meg! Jeg er flink til å skryte av henne også da, så ho skjønner sikkert at det er fint å få høre sånt :) Skjønnasen..

Legger ved et bilde med ramme jeg lagde dagen etter rettsaken i sommer.Det betyr så mye for meg, jeg satt her helt skjelven etter å ha fått ca 80% av den daglige omsorgen. Hadde kjempa for det i 2 år da. Tårene rant, og jeg har aldri vært så glad før. Tror jeg aldri kommer til å bli det igjen heller. 21.august. Den nest viktigste dagen i mitt liv.

Ja, jeg er verdens heldigste..;)

Påsken 2008

Påske i Rindalen i år :)
Sanna har vært med pappan sin 2 påsker på rad, så nå var det godt å ha henne der med meg!
Det var mye snø i påska, så vi var ute og aka hver dag, og det elska Sanna! Ho hylte og lo når mamman ble med på akebrettet i susende fart!
Ellers kom momo på besøk. Det blir vel noen rare og triste høytider fremover. Man savner jo de man har mistet.. Men vi gjorde det beste ut av det, og koste oss med god mat og tid sammen.
Onkel Simen kom på besøk med nybilen sin, og Sanna spurte så fint om ho kunne få låne den.. hehe.
I påska lærte Sanna å skrive navnet sitt selv også! Kan tro det var en stolt mamma som så jenta si ta enda et stort skritt. Det er ikke ei lita jente lenger, det er et individ med sterke meninger, ho tenker masse, hører og lærer. Tenk at det snart er 4 år siden ho kom til verden..

Besten ble 45 i påska, og det ble også feiret :)
Sanna tegna besten med armer, bein, øyne, munn, hår, nese, rompe og tiss. Jada, rompe-alderen er her for fullt..
"Mamma, vi kan ikke ha tiss til middag.." og sånne kommentarer sier ho til meg før ho knekker sammen av latter. Varer denne alderen lenge tro??? hehe

August-04

Siden jeg gikk gravid med lillemor, har jeg vært på forum på nett. Som førstegangsmamma var det godt å ha noen å spørre om små og store bekymringer. Men etter hvert så har de blitt mer enn "bare" folk jeg spurte om råd. De har blitt venninner av meg, hver og en. Vi deler gleder, sorger og bekymringer. Det har jeg gjort i stor grad. Det jeg har gått gjennom de siste årene har vært grusomt! Jeg har ikke ord for hvor oppgitt jeg har vært. Men disse damene har vært der, latt meg øse ut av meg alt jeg tenker på, kommet med trøstende ord og backa meg opp.

Nå, 4 år etter jeg først ble kjent med de, har jeg truffet mange av de. Åslaug og Guri treffer jeg med jevne mellomrom, noen har kommet på besøk til meg fra østlandet, noen har jeg truffet her og der. Utrolig flotte damer er det :)

For 3 uker siden skjedde det noe som ga meg en knekk hvertfall. "Noen" brøt seg inn på mailen min og facebook-kontoen min. Orker ikke gå inn på detaljer, men de som kjenner meg godt, vet hva som skjedde.
Disse damene stilte opp igjen, og fikk meg til å stå på for å ordne opp. Det gjorde jeg, og jeg er faktisk veldig stolt av meg selv!! Jeg sitter ikke bare og tar imot lenger! Jeg har blitt sterkere, og står heller på for å gjøre ting annerledes.

Hvertfall, når jeg kom hjem fra påskeferie, så lå det en pakke i posten. Det var fra damene i klubben min. *rørt*
Et kort, der det stod: "For good times, for bad times, I'll be on your side for ever moore. That's what friends are for.."
Jeg, som er over gjennomsnittet følsom, gråt så tårene rant.
Inni lå et smykke, et sånt englebarn-smykke. Av en liten jente, som skal være min skatt. Sanna.
Det varmet sånn, og jeg setter så stor pris på dere. Tusen takk for all støtte! Dere er helt supre, og jeg setter pris på hver og en av dere! :) Som dere sa, så er dere med meg og gir meg styrke når jeg har på meg smykket..
Gla i dere!!