Trist, travel og merkelig måned...

Nå er jeg ferdig som 1.klassing ved Høgskulen i Volda. Neste gang jeg går inn dørene der, blir det ikke så overveldende som det var i fjor i august. Jeg vet hva jeg går til, og jeg har allerede et nettverk der. Jeg gleder meg til høsten jeg, kjenner jeg. Men først blir det godt med ferie! Eksamen er over, og skuldrene kan senke seg. Den siste måneden har vært hard, tung, trist og rar.

Som dere vet nå, har pappaen til datteren min gått bort. Han hadde kreft, og vi har visst om en stund at det kom til å gå denne veien. Likevel håper man i det lengste på at det skal komme en kur eller et mirakel skal slå til. For jeg skal fortelle dere en ting, at å fortelle datteren din at pappa kommer til å dø, er ingen enkel oppgave. Ikke misforstå meg, det er ikke meg det er synd i. Det er han, som ikke fikk se barna sine vokse opp, og familien hans som sitter igjen. Barna, foreldrene, søsteren. Men det å fortelle datteren din noe sånt er ikke mindre enn knalltøft. Man blir kastet ut i noe man aldri egentlig blir klar for, uten noe slags sikkerhetsnett. Det eneste man kan gjøre, er å være ærlig, svare på spørsmålene som skulle komme, og trøste når det trengs.
Det er ikke lett for en 4-åring å forstå at pappa har kreft, og at doktoren ikke kan hjelpe han.

Men det har gått bra, tross alt. Vi har et veldig åpent forhold, Sanna og jeg. Vi snakker om alt, og hun vet hun kan spørre om det hun lurer på.
I begravelsen hans, sto hun helt alene oppe ved kista og sang to nattasanger til pappa. Han hadde vært så stolt. Og jeg er stolt. Tror virkelig dette blir en skatt av et minne da hun blir større. Å få vite at hun hadde en viktig oppgave i pappa sin begravelse.

2 dager etter begravelsen, var det eksamen. Hodet var ikke på plass, og jeg hadde nærmest panikk over at jeg ikke husket noe som helst dagen før. Hele dette semestere har jeg jo visst om dette med Sanna sin pappa, og det har jo mildt sagt vært vanskelig å konsentrere seg. Igjen, det er ikke synd i meg. Men jeg har tenkt på Sanna natt og dag, om hvordan det skal gå med henne...
Jeg fikk knotet ned 9 sider om soaiale avvik, sosialpolitikk, rus og diverse, og ble greit fornøyd. Jeg vet at jeg kan bedre, men okei. Jeg kan leve med en E på denne eksamenen. Jeg har ikke fått resultatet enda, men jeg håper at jeg står hvertfall :)
Jeg satser på bedre karakterer neste år.

Nå er det ferie, og vi reiser til mamma og de på torsdag. Sanna skal få gå litt i barnehagen for å komme inn i rutiner igjen nå først. Så skal Sanna på ferie til besteforeldrene i nord senere i sommer.

Nå skal jeg skjerpe meg med bloggingen. Vet ikke om det er noen som følger med da... hehe. Men jeg syns det er koselig. Skal bli flinkere å ta bilder også. Kameraet har vært ødelagt en stund nå, men skal kjøpe nytt neste uke. Så da blir det bilder fra Sanna-og-Lene-heimen :)

Ta vare på hverandre, og sett pris på hver dag. Har ikke annet å si. Klem :)