Wednesday, April 30, 2008

Musikk!

Jeg har alltid vært over gjennomsnittet glad i musikk. Jeg var den eneste som virkelig rocka på første rad i barnekoret. Mamma har også fortalt at jeg var på gospel-konsert i kirka som 3-åring. Jeg sto i benken og var helt i ekstase over energien og sangen..

Når jeg ble større begynte jeg på blokkfløyte. Vi var 5 stk i timene, og jeg likte IKKE blokkfløyte. Jeg og den eneste gutten i gruppa fant ut at å stappe rosiner opp i blokkfløyta var veldig effektivt. Det falt derimot ikke i god jord hos læreren, som leverte "vitnemål" til mamma om at jeg ikke var musikalsk i det hele tatt. Jeg var håpløs. Det var rosin-kompisen min også.
Vel, det er bare oss to som fortsatt driver med musikk ;)

Jeg drømte om å begynne på kornett da jeg skulle inn i Harøy Skulekorps.
Jeg fikk ikke det, -jeg fikk utdelt et horn. Jeg var helt knust, og ville ikke begynne i det hele tatt. Men mamma og dirigenten min fikk overtalt meg. Han trodde at dette var instrumentet for meg.
Vel, jeg angrer vel ikke på at jeg begynte akkurat..
Noen er utstyrt med en musikalk famile. Jeg har en tonedøv mor, og en far som kaller alt for tuba eller trompet..
Men mamma som var veldig entusiastisk, og hadde en kort karriære på blokkfløyte (dog uten rosiner, så ho hadde faktisk lært noe..). Så ho satt og øvde med meg; jeg på et dårlig yamaha-horn og ho på blokkfløyte. Sikkert innmari vakkert.

Etter hvert så begynte jeg å like hornet. Selv om det var mest etterslag det gikk i i skulekorpset.. Så jeg begynte i Harøy Musikklag. Som 13-åring ble jeg sendt på NM for første gang. Skummelt, og utrolig gøy. Selv om jeg da satt alene på hotellet lørdagen med TV og snop.. Det er andre boller nå ja.
Samme året fikk jeg spille horn-trio med harøy Musikklag. "Hey Jude". Og vi vant solistpris på Tomra/Ørskog! :D DET var stort!!

Som 15-åring flytta jeg til Molde for å gå musikklinja. Det var en åpenbaring for meg. Fra Harøya, der jeg var den eneste nerden, så var jeg plutelig en av alle i klassen! Spilte i Molde Brass Band, og stortrivdes virkelig!
Så var det Manger Folkehøgskule, Manger Musikklag, Kleppe Musikklag, Laksevåg Musikkforening og nå Tertnes Brass. Pluss en haug med vikaroppdrag.
Det er gøy, men nå er jeg klar for å komme nærmere hjem og spille med Molde igjen :)

Som dere sikkert skjønner, så betyr musikk mye for meg ja.
Jeg må ha musikk når jeg går ute, eller kjører buss. iPoden er min beste venn. Når jeg gjør lekser så må jeg ha musikk for å konsentrere meg. Jeg sovner gjerne til musikk, og nesten hele dagen står radioen på eller en CD.
Avhengig!! Men jeg hører aldri på korpsmusikk *flau*


Det jeg hører på iPoden nå er:

Janis Joplin
Aretha Franklin
"Come what May" fra Moulin Rouge
Filmmusikk fra "Så som i himmelen"
Billy Joel
Coldplay
Susanne Sundfør
Silje Nergaard
Elvira Nikolasen
Lisa Nilsson
Keane
Travis
Belle and Sebastian

1 comment:

Anonymous said...

Flinkaste horn-dama eg veit om :) Det er ganske flott at musikalitet berre kan oppstå slik, sjølv om musikklæraren konstaterte deg tonedøv (hallo? ikkje akurat vidsynt å mistolke kjedsomhet som tonedøvheit)

Eg veit eit anna musikklag der ei skikkeleg horn-dame hadde passa godt inn ;) Håpar Molde veit å passe godt på deg!