Sjarm

Jeg må ærlig innrømme at når jeg var 14-15 år, så hadde jeg store problemer med å se sjarmen i de stygge nissene som jeg og min bror Simen hadde laget på barneskolen. De var stygge, noen var enøyde etter mange år på loftet, noen hadde musene smakt på, og Simen hadde vært veldig produktiv og lagd en familie på minst 16 nisser -av dorull-hylster.
Hvorfor skulle mamma på død og liv ha opp disse misfosterne?!
Og juletreet vårt er et eget kapittel. Mens andre i familien har temafarger og ny pynt, så har vi glanspapir-lenker. Minst 50 meter. Og de er laget av meg, og mine 3 søsken. For leenge siden. Jeg og Simen krangler hvert år om glitteret skal henge nedover (jeg) eller at det skal gå i sirkler rundt treet (Simen). Desverre så har Simen nå blitt større enn meg, og jeg har lite jeg skulle sagt..

Uansett.. Poenget mitt var, at jeg så ikke sjarmen i dette. Før jeg fikk Sanna.
Da ho kom hjem med sin første kongle-mann. Den stolte mamman tok til tårene, og den står i vinduskarmen. Det samme med bjørkerisen ho kom hjem med forrige pinse. Den var så fin at den står fremme hele året! :D

Det er vel sånn å være mamma. Lett rørt og små gleder.
Her er noen bilder av Sanna sine skaperverk. Jeg syns ho har anlegg til å ble rene kunstneren!! ;)


Her har Sanna tegna seg selv :) hihi, lilla hår og stoor mage!



En konglemann! Den er faktisk litt skummel, med øynene på tvers! Men sjarm? Ja, massevis :)



En liiiiten kylling :)




Et oljemaleri. Nydelig med masse farger:)