Ja, det er det jeg har... En 4-årig datter. Verdens fineste. Verdens beste. Tenk så heldig jeg er! En 4-åring som sier "Jeg elsker deg opp til himmelen og helt til du detter ned igjen", en som kan lese små ord som "sol" Mel" og "sil". En 4-åring som er så åpen, og viser så tydelig at ho er glad i de rundt seg. En som møter alle i ny barnehage med et smil og ikke er litt redd engang. En som er så glad i livet! Alt og ingenting kan ho glede seg over; en blomst, en is, å tegne, å møte noen på butikken, en fugl, en klem. Alt er fantastisk gjennom dine øyne. Da du gikk forbi vaskepulver-hylla på butikken og utbrøt "Mmmm, det lukter midunderlig!!" så må jeg bare smile. Det er sånn du er. Og jeg elsker deg for den du er.
Du kan være sta, du kan bli irritert, men du er bare deg selv. Og du har alltid en grunn. Og du har jammen blitt litt av en dramaqueen! "Hvis ei ikke får is no mamma, så går ei og legg meg på senga og skrika litt!!" "Kom og trøøøst meg da!!" sier du da, etter at du har hulket og latt som du har grått...
Du er herlig, Sanna. Og du er jenta mi, ungen min. aldri før har jeg kjent på sånne følelser. Denne kjærligheten som fyller hele hjertet, instinktet som bare vil passe på deg sånn at du ikke blir såret, denne følelsen som velter opp i halsen når jeg tenker på deg. Tårene i øynene jeg får når jeg går inn og hører deg puste så sakte og rolig når du sover. Du er trygg her hos meg. Og det vet du...
Det ble følelsesladet dette. Men det er sånn mammahjertet fungerer. Man bryr seg ikke om man er litt klisjè, for disse følelsene må bare ut.
Elsker deg, vennen min. Du er alt.
Klem mamma
No comments:
Post a Comment