Jeg er ikke kravstor. Tror jeg da. Det skal lite til for å glede meg, jeg ser vel generelt positivt på tilværelsen.
Det livet jeg har her, med Sanna, er perfekt for meg. Vi har det så bra vi to.
Sanna så på meg i kveld da jeg la henne. Ho så meg dypt inn i øynene og sa "Du betyr alt for meg du, mamma..". Da renner tårene med mamsen. Når ho sier sånt uten videre, så varmer det mammahjertet.

Men så har det seg sånn at jeg opplever små glimt av pur lykke. Det kommer helt uten forvarsel, og jeg kan ikke planlegge det.
Et sånt øyeblikk hadde jeg i kveld.
Jeg og Sanna har fast filmkveld. Det er søndags ettermiddag. Da drar vi for gardinene, har på stearinlys, lager popcorn og koser oss i sofaen.
I dag var det "Svein og Rotta" som sto for tur.
Plutselig kjenner jeg en nuss bli planta på kinnet mitt, og en herlig 4-åring krype inn i armkroken min, heeelt inntil meg, sånn at jeg kjenner varmen og lukten av håret hennes. Da fikk jeg plutselig tårer i øynene..

Nå kan jeg ikke få det bedre! Tenk så heldig vi er som har det sånn..
Sånne øyeblikk glemmer jeg aldri.

Ha en fin kveld, og sett pris på de du er glad i:)
Klem fra en følsom Lene